Fallhøyden er stigende!

Mistanke om vann i kroppen!

Det har gått overraskende lenge, selv for "fortattaren sjølv" at det har gått så lenge siden forrige oppdatering her på bloggen. Men for ikke å føre noen bak et forheng, så hopper jeg rett i det og tilstår at det har sagt bom stopp både når det gjelder effekten av trening og ikke minst så har de fysiologiske utfordringene gitt grunn til bekymring.

Den eplekjekke utgangen foran den ikke lenger fullt så lille sykkelturen fra Trondheim til Oslo den 22. juni, har gått over i en lett panikk, etter at jeg i dag ved en tilfeldighet oppdaget kroppen min i helfigur foran speilet. Det sies at alkohol hjelper en til å glemme, men etter sju glass med rødvin denne kvelden så vil ikke bildet forsvinne fra netthinna.

Alle som har våknet opp med en elg på puta, kan gange dette synet med 4, så vil dere snart være i nærheten av "filmen" som ruller i ett rivende renn foran mine øyne. Som om ikke denne "skrekkopplevelsen" skulle være nok til å gi en psykisk knekk på høyde med Jack Nickholson etter lobotomeringen i Gjøkeredet, så er ankelen heller ikke i rute.


Bilde av ankel 23.02.2012

Hevelsen ser i hvertfall ikke ut til å være på det som kan klassifiseres som retur. Faktisk så kan det virke som om den har smittet oppover i kroppen og forflyttet seg til det jeg vil kalle det øvre sjiktet, eller beltet om du vil. Både bryster og mage har fått en konsistens som minner mer om en vannseng enn en musklatur, til tross for det enorme treningsarbeidet som er nedlagt.

Rablings skal gi treningsopplegget denne helgen en ærlig sjanse, før jeg skal bite i den bitre pillen på eplet og aktivt gå ut for å søke hjelp, med å få den havarerte kroppen flytende nok til å klare den "store" styrkeprøven på sykkel. Planen for helga er noen mil på bortoverski oppe på høtta, hvis jeg da skulle klare å få åpnet skiboksen, noe jeg for øvrig er avhengig av for at jeg og kona i det hele tatt skal komme oss på til hytta.

Men selv i den mørkeste stund finnes det lyspunkter, og jeg kan røpe at Rablings er i forhandlinger om å få bruke en "begagnat" sykkel etter Edvald Boasson Hagen i oppkjøringen frem til den 22. juni. Det blir eventuelt kun et lån, og en av de spørsmål som gjenstår er om ramma tåler 100+.

Til slutt vil jeg komme med en henstilling, om at de som eventuelt er villige til å bidra med hjelp til dette etter hvert tilsynelatende "Mission Impossible", er hjertelige velkomne til å ta kontakt!