- Formålet gir styrke!

Det legger litt ekstra press at man skal sykle for noe!

På dagen det er 53 dager igjen til Rablings står på startstreken for den akkurat passe store styrkeprøven, så passere det å legge inn noen linjer på bloggen om hva som motiverer en supertjukkas til å forsøke seg på det umulige.
De aller fleste av oss har opplevd kreftfaenskapen på nært hold, enten selv, i familien eller hos noen man kjenner. Sjøl mista jeg min far i lungekreft for 4 år siden, kun 65 år gammel.

Da forplikter det litt når man selv til meg å være, har vært uvanlig stor i kjeften, og skal sykle for en god sak. Opplegget er ikke vanskeligere, enn at hver av de 12-15 som sykler for laget "Hockey Mot Kreft" skaffer seg "sponsorer" som vil gi små eller gjerne også store bidrag til den lokale Støtteforeningen For Kreftsyke Barn, MEN MAN BETALER BARE HVIS DEN UTVALGTE FULLFØRER. Det legger jo et mildt sagt tungt press på den enkelte, om å karre seg fra Trondheim til Oslo, nesten for enhver pris.

Rablings håper på at mange av både venner, uvenner og bekjente vil gi et bidrag til Støtteforeningen for Kreftsyke Barn, Hedmark, HVIS JEG FULLFØRER. Planen er å lage en lukket gruppe på Facebook, som er forbeholdt givere, slik at Rablings vet hvor mye som står på spill før han setter seg på setet. Penger er alltid god motivasjon, og spesielt når man vet de havner der de gjør!

I tillegg skal sykkelen jeg disponerer auksjoneres bort til inntekt for formålet, men ikke nok med det! Kunstner og arbeidskollega, Kari Bjertingstad, har nemlig lovet å male Rablings naken på sykkel, gratis, hvis han fullfører rittet. Det bildet skal også auksjoneres bort, men faren er stor for at det da havner i familien.

Snart 400 km!

På treningsfronten har det vært stabilt utstabilt, som er mitt mellomnavn. Men takket være enorm drahjelp fra de tidligere eksponerte Lørdagsguttene, så kom jeg meg 83 km på setet lørdag, og fulgte opp med 61 km alene på søndag.

At sistnevnte tur ble gjennomført med et snev av hangover, er egentlig ikke noe å skryte av, og mye tyder på at det ble den siste turen på to hjul i bakrus. I hvert fall på strekningen Hamar - Lillehammer.

Vekta er også stabil, og ligger å vaker på 99 tallet.

For spesielt interesserte, kan jeg meddele at dette er omtrent inntak av kalorier og føde på en 60 km treningtur.

Sjokkis er godt å ha, spesielt etter "sure" bakker.

Se til hælvete å få kosta fortauene, Ringsaker Kommune!

Rablings

- Uventet drahjelp!

Klar for første tur m/følge!

Det er et ordtak som heter "hold dine venner nære, men dine fiender enda nærmere". Dette ordtaket passer kanskje ikke så godt i denne sammenheng, men fakta er i hvertfall at de såkalt "utfordrerne" med Ivar Kampenhøy og Kim Skogheim i spissen har vært i overkant joviale og hjelpsomme den siste tiden.

Man kan saktens begynne å tro at de ønsker at Rablings skal komme lenger enn Lerkendal, under den akkurat passe lange sykkelturen, som vil finne sted om 58 dager. Det hele startet med at nevnte I.K. uoppfordret ringte for å tilby store mengder treningstøy. Det var selvfølgelig prydet med logo`s, samt fjorårsmodellen som ble brukt av den småfeminine gruppa, som kaller seg "Lørdagsgutta".

Men hva gjør vel det, om det er fjorårsmodell, når det sitter som malt på kroppen til Rablings. Vi snakker lange hansker, jakke, bukser lang/kort, samt trøye. Denne gaven kom som bestilt, etter at jeg nå i en drøy uka har opplevd sabotasje fra sjefen der opp hva gjelder vær og føre for sykling.

-Hvorfor er du så rød i kjaken? - Det er fordi jeg er sliten, lille venn! - Men hvorfor har du så mye kjake? -Det er fordi jeg er så feit lille venn!

Det stoppet imidlertid ikke med et gavedryss på klesfronten, for allerede få dager etterpå mottok jeg et tilbud om å få være med å sykle i "mølje". Hvis da en gruppe på fire kan kalles for ei mølje. Men nok om det. Dette ble en helt ny opplevelse, det å kunne ligge på hjulet til de drevne femiklumpene, og bare kose seg. Nå må det innrømmes at det allerede etter en snau mil så stygt ut, etter at jeg forsøkte med et rykk ala Tom Boonen. For hva ventet rundt neste sving? - Jo, en alt for lang og bratt bakke. Med mjølkesyre helt opp i hårfeste, bet jeg imidlertid tenna sammen, og takket være god assistanse fra Roger Nyborg, så fikk jeg karret meg opp bakken.

Fortsatt litt  *OPM, som må trimmes vekk før juni!
(*overpikkmage)

Som nevnt innledningsvis, så var jeg usikker på denne plutselige og joviale drahjelpen, men har kommet til at det nok er min langt fremskredet paranoia som gjorde meg mistenksom. Jeg tror faktisk ærlig og oppriktig at de småfemi gutta som har flere år i panikkalderen, faktisk vil meg vel, og at de ønsker Rablings til mål i Oslo. 

Dette til tross for at de helt sikkert innerst inne er klar over, at hvis jeg skulle ta min "OL-medalje", og karre meg 540 km uten assistanse av verken ambulanse eller likbil, så vil de måtte gå fra du til de ved henvendelser til Rablings. 

Liten sykkel frakter stor mann i lett motbakke!

Forhåpentligvis så stemmer min siste antagelse, og de nevnte sponsorene mener å kunne leve med en i overkant eplekjekk tjukkas i den kommende siste halvdel av livet. Det viser en form for storhet, som jeg setter stor pris på. 

Vekta har for øvrig stabilisert seg rundt 99 kg, og om det skyldes inntak av noen enheter, eller om det er de såkalte muskler i hvile (flæsk) som blir nyttige det aner jeg ikke.

Uansett, vel blåst og en fin tur på drøye 55 km unnagjort på 2 timer og 25 minutter, det kan jeg leve med. At det er en helt annen idrett å sykle i mølje, det er også hevet over enhver tvil etter gårsdagens erfaring. 

PS: Til slutt skylder jeg å nevne at to av de fire i gruppa syklet på såkalte avvegensykler, og det var kun Kim "Pinglerud" Skogheim som hadde racersykkel som meg. Det kan heller ikke forbigås uten en anmerkning, at nevnte Skogheim ikke innehar evnen til å dra et felt. Når man varierer fra 37-21 km over en flat strekning på en km, så har man det rett og slett ikke....

Med stadig økende "overtro" på at dette kan gå veien!

Rablings.

- Lista er lagt...høyt!

Høyt ut - for så å øke!

Overraskelsen var stor for Rablings over hvilken spalteplass "Tjukkas på lang sykkeltur" ble viet i flere av dagens aviser. Hamar Arbeiderblad åpnet ballet med en hel side fylt med trykksverte, men hadde i tillegg også en nettsak om den forestående bragden.

"Nyheten" var imidlertid av en slik størrelse at også det mest seriøse av riksmediene, Aftenposten, valgte å videreformidle artikkelen på sin nettutgave. Selv om jeg var overrasket over at dette ble et tema nå i disse dager, i hard kamp om spalteplass med andre saker av en mer alvorlig karakter, så er det ikke overraskende at det er en god sak om en bra mann.

Det vil nok heller ikke stoppe med dette, og jeg regner med at flere internasjonale medier også vil kaste seg på for å dekke denne saken når andre saker ebber ut om en fire-fem ukers tid.. Derfor har Rablings alliert seg med flere profilerte mediarådgivere, og har hatt uformelle samtaler med bl.annet First House.

Sagt på en enkel måte, så har jeg nå lagt lista såpass høyt, at jeg ikke risikerer å rive. Den er plassert så høyt at jeg kan gå rakrygget under den:-)

Men hvordan går det så med opptreningen til den akkurat passe sykkelturen, det er et spørsmål som nok er mer interessant enn litt skarve mediadekning...

Dårlig sykkelføre!

Som de aller fleste andre sikkert også har observert, har den siste uka vært preget av fire årstider i døgnet. Dette har gjort det opp mot veldig vanskelig, for ikke å si umulig å komme seg ut på sykkelen. Men jeg kan berolige med at jeg har holdt meg i aktivitet på andre måter. Flere turer på spinningsykkel har det blitt, og en lengre tur på apostlenes hester mellom Hamar sentrums serveringskraner, har vært gjennomført. Men inntaket ble lagt på et til Rablings å være, veldig lavt nivå, det vil si kun 17-18 enheter pr. gang.

Fra den gang man var over streken!

Et kanskje like interessant poeng er at vekta nå for første gang på, Gud vet hvor lenge, viser under tresifret antall kg. (også før kabling på mårran) Dette er en gledelig utvikling, og viser at den enorme jobben som er lagt ned i trening er i ferd med å gi resultater.

Mental trener?

Jeg har også startet og jobbe med det mentale foran kraftanstrengelsen som venter den siste uka i juni. Her har jeg innsett at jeg nok trenger noen med litt erfaring til å bidra. Mental Helse, som  ville vært det mest naturlige i mitt tilfelle faller etter hva jeg har resonnert meg frem til, utenfor i denne sammenhengen. Men jeg har registrert at Ståle Solbakken flykter hjem til Hamar etter fyken i Köln. Han vil bli kontaktet så snart han er tilbake, og motta et tilbud om å kunne få lov til å bidra med råd og vink til Rablings. Etter hva jeg har lest meg frem til har han til salt i såret i månedene som kommer, og jeg forventer derfor at han vil kunne bidra uten vederlag.

Til slutt vil Rablings takke for at så mange har trua på at den eplekjekke tjukkasen som jeg er, kommer til å klare å ta mitt "OL-gull". Avstemningen på denne bloggen viser at 62% har klokketro på at det umulige er mulig., mens bare 17% mener at jeg er sjanseløs.

Jeg har en stigende tro på meg sjøl, og hvis tro kan flytte fjell, så vil jeg jobbe med å flytte Dovrefjell sør for Oslo i tiden frem til den 22. juni.

Vi hørs plutselig!
Rablings

- En tidlig start på dagen er halve fremgangen!

Flesk nok til et tryne til - enn så lenge!

Den ultimate galskap som Rablings har begitt seg ut på ser ut til å ha gått rett i fletta. Det som startet som en "uskyldig" spøk, er i ferd med å bli ramme alvor. Etter et par uker med trening, så er faktisk selvtilliten i ferd med å nå uante høyder. Som om jeg ikke var høy nok på meg sjøl fra før, så snakker vi nå faktisk om grensa til  "vannviddarvid".

Det som er galskap, er at den totalt bedervede kroppen min nå har utført mer eller mindre krevende treningsøvelser i et par uker. Sommerens store mål har nesten blitt en besettelse. Jeg skal imidlertid heller ikke gå over bekken for å juge om at jeg ikke nyter oppmerksomheten rundt prosjektet i lange drag. Det er for øvrig også det eneste som kan dras i på kroppen etter at treningen startet.

Jeg kan ikke annet enn kalle det "madness", når jeg stiller i trimrommet på jobben kl. 06.30 på mårran, for å spinne en time før arbeidsdagen starter. Hadde noen sagt det for få dager siden, ville de fått en rekvisisjon til A1 på Sanderud.

I min lengsel etter sykkelføre utendørs igjen, har faktisk spinning vært en helt grei erstatning de siste dagene. Og etter at jeg fant ut at man kan sykle sammen med noen helt alene, så har det blitt nesten morsomt.

                                       Noen videofotograf blir jeg nok aldri, men video er video.

At jeg har mange "dårlige" kamerater fikk jeg forøvrig ett nytt bevis på i går, onsdag. Da ringte nemlig den "semiriksdekkende" avisa, Hamar Arbeiderblad. De hadde fått tips om at Rablings nå virkelig hadde Rabla. Journalisten hadde nok litt vanskelig for å tro det, da han ringte mens jeg satt på spinningsykkelen, og fikk beskjed om å ringe tilbake om en halvtime for jeg var midt i økta.

Vakkert er det ikke - men gud bedre meg hvor fart jeg får i nedoverbakkene!

Hvordan takler så fysiologien min dette hardkjøret med økter både sent og tidlig?

Det som i hvertfall er hevet over enhver tvil, er at alt som sies om at "kjippa" får dundrende juling av sykling er SANT! Den som før alltid var beredt, har nå gått over i det vi i militæret kalte for - Hviiiiil og hviiiiil! Så ille er det, at jeg nå vurderer å gå til anskaffelse av et kateter. Men hvis det er prisen som må betales for at den akkurat passe lange sykkelturen fra Trondheim til Oslo skal bli en suksess, få får jeg bare ta det.

Øvrig muskelatur er meldt i fint driv på gratishaugen, og selv om skrukk, snopp og deler av bakpartiet er uten særlig følelse, så er øvrige deler av den alt for store kroppen i forhold til høyde ganske OK.

Jeg må også ta med i en innskutt bisetning, at "Kong Alkohol" ikke har vært innenfor leppene siden påskeaften, og hvis jeg ikke blir lurt utpå av mine beste kamerater, så håper jeg på å holde inntaket ned mot normalt inntak også i ukene frem til den 22. juni. Men for hver dag som går, så er jeg nok nærmere noen enheter, såpass ærlig må man ha lov til å være i en blogg:-)

For å sitere min gode venn, Åge Ellingsen - Jeg får ikke gjort mer enn det maksimale ut av det optimale!

Vekt p.t 99,7 kg (etter trening men før kabling torsdag 12. april)

Rablings

- Ny sponsor, alternativ trening og nyklipte negler!

Nedgangen ble merkbar etter tre "nesten" hvite uker!

Etter nesten to uker i den såkalte flytsonen og i fint driv med opptil flere mil på sykkel i ett strekk, så meldte motgangen seg igjen. Heller ikke denne gangen er det materien, dvs. Rablings, som er skyld i at sykkelen må vike for alternativ trening. Planen var nemlig å sette seg på sykkelsetet for å tråkke returen etter forrige onsdags langtur.

Været satte en stopper for sykkel og førte til alternativ transport!

Dette var synet som møtte meg tirsdag morgen, så valget var ikke vanskelig mellom å sykle på 1cm tykke slicks, og baksetet til min gode kollega John Trygve Aavik (Limer`n).

Rablings har hatt "nesten" flere hvite uker på rad, og i ordet "nesten" så ligger det i hvert fall en radikal nedgang i forhold til normalen. Dette har tydeligvis blitt lagt merke til også utenfor våre landegrenser. Om det er noen som har søkt på Kongens by, eller om det er noen høyt oppe i Carlsbergsystemet som har fanget opp nedgangen i solgte øl, det kan jeg i skrivende stund ikke svare på.

Men  faktum er at jeg er helsponset av nevnte merke fra topp til kne, for sko er det Ivar "Legenden" Langseth som har bidratt med.

Trøye, sykkelbukse og hansker lå plutselig på pulten min da jeg kom på jobben tirsdag morgen. Etter en kjapp telefon til hovedkontoret i København, forstod jeg at tilfellet Rablings, hadde vært oppe i styret under et hastemøte i påsken. Der ble det besluttet å ta affære, og de sendte så avgårde en pakke med psykologisk innhold,  for så å håpe på en sprekk. Men de vil bli skuffet.

Spinning for life!

Etter å ha vært særdeles negativ til stillestående spinning, måtte jeg bite i den bitre delen av pillen og svelge den sure halvdelen av eplet. På grunn av værforholdene så ble det en hel time på det som i gamle dager kaltes ergometersykkel, men som jeg har forstått i moderne tid kalles for spinningsykler.

Med "Eye of the tiger" og Billy Idol`s  "White Wedding" for full guffe i bakgrunnen, klarte jeg en brukbar økt. Men siden jeg ikke er ute etter å brenne kg raskest mulig, så tilpasset jeg som vanlig motstanden til min særdeles bedervede musklatur, eller sagt på en annen måte de delene av kroppen som har hvilt, hvilt og hvilt litt til helt siden mars i 1994.

Da kjör vi!

Oppildnet av den gode gamle musikken hoppet jeg like godt rett over til vekttrening etter timen på sykkel. Jeg har innsett at også andre deler av kroppen enn beina vil trenge en lettere oppvåkning frem mot den 22. juni. Det som imidlertid var skuffende i trimrommet til min arbeidsgiver, var at apparaturen for å trene beina kun gikk opp til 160 kg.... Det var som å trykke vekk to liter med melk:-)

Til slutt kan jeg oppdatere litt på den fysiske delen, ut over å vise bilder av at et stadig økende antall kg med "daukjøtt" som er i ferd med å omdannes til om ikke til muskler, så i hvert fall til å bli et snev fastere fra dag til dag. Vekta var i ren netto, før kabling, men etter trening på 100,3 kg. En nedgang på 3 kg. fra uka før påske.

Ikke elfenben men tånegler faktisk!

Siden jeg ikke har hatt behov for å ta meg særlig ut verken med eller uten klær, så har finjusteringen av negler vært forsømt i en årrekke. Men etter å ha kjent presset fra tuppen av sykkelskoene og helt opp i hårrota, så jeg ingen annen utvei enn å fjerne noen hundre gram med negler:-)

Håper du har hatt en like brillefin påske som Rablings, og vi sees plutselig her inne på bloggen til den stadig mer eplekjekke tjukkasen, som ser at sommerens store mål kommer ubehagelig fort nærmere for hver dag!

Rablings

- En lun start på påsken

Det vart kaldt ja....!

Det er nok ikke mye Rablings har å tilføre norske sykkelentusiaster, men at man bør bruke hansker når man sykler det kan jeg signere på. Men ut over at jeg har mistet grepet, en lett forfrysning på begge hender, og ikke klarer å finne snoppen så er jeg over snittet fornøyd med dagens "langøkt"

Jeg håper du la merke til at jeg satte ett par " rundt ordet langøkt. For etter den første milslukerturen på setet, så gikk det bare enda mer opp for meg hva jeg har begitt meg ut på. Trondheim - Oslo is a totally different ballgame. Men når det er sagt, så gjentar jeg at man må jo starte ett sted, når man ikke har hatt over 90 i puls siden 1994...

Turen fra Hamar til Lillehammer ble som forventet, og tempo kan man sikkert stille et stort spørsmålstegn ved. Men 60 km på 3 timer og ti minutter er helt ok for en som nesten aldri før har syklet lengre avstander enn hjem etter en tur på byen. Det vil si jeg har trillet sykkelen for det meste, av sikkerhetsmessige hensyn.

Brumunddal!


Rablings er viden kjent for sin noe fraværende stedsans, og han har en ng- i geografi fra ungdomsskolen som beviser det. Men at man klarer å kjøre "feil" fra Hamar til Brumunddal på sykkel, det trodde jeg ikke var mulig selv i halvsøvne. Det ble imidlertid sånn, og i stedet for å følge gamleveien inn til hovedstaden i Ringsaker, så ble det en avstikker oppom Kylstadskolen og i overkant med bakker i starten.

Men etter å ha tråkket seg gjennom Dala uten stopp, så var det tid for en liten vannpause. Jeg fant fort ut at det var et smart trekk, for stigningen opp til Åshøgda var i overkant for en tjukkas med ei ramme og to hjul mellom beina. Til tross for tiltagende syreoppsamling i lår og legger, og en pust så rask jeg nok ikke har hatt før, så kom man seg da opp uten å stå av....

Moelv!


Jeg fikk gleden av å skli ned til Ringsaker Kirke fra Åshøgda, og jeg må si at det er et vakkert bondelandskap i Ringsaker, når det bades i sol. Men lukta og stanken fra det jeg antok var jordene ga meg ikke akkurat mindre brekningstendenser og syre i beina... Men det var ikke det værste for, for etter ankomst Moelv så måtte jeg etterfylle vann. Det ble gjort etter å ha ventet på at en Modøl gjorde sitt fornødne. En god dose med bommelom.

Da jeg kom inn på toalettet ved siden av Rimi, så ble jeg faktisk med brått usikker på om stanken over Åshøgda kun skyltes møkk på jordene. Her kunne det nok fort være snakk om at det var sluppet en luring eller to blant innbyggerne i den spredte beboelsen. Men som den hardføre som Rablings er, så overvant han også smaken av stanken fra Modølen, og fikk etterfylt vann. Nå kan sikkert noen mene at det smarteste hadde vært å kjøpe vann, og det vil nok også bli gjort neste gang jeg møter en Modøl med lettere rødfarge i ansiktet på vei ut fra toan...

Brøttumsbakkene!


Kilometerne etter Moelv og frem til Brøttumsbakkene var helt ok. Men sier som Nils Kristian Myhre ville sagt det - Gud bedre å kjett det er å sykle alene! Når man da i tillegg gruer seg over snittet til den ventende stigningen, så hjelper ikke det akkurat på motivasjonen. Jeg tok derfor en pitstop i bunn av bakken, og etterfylt med to stk. Vestlandslefse og en halv liter med vann. Det skulle jeg trenge.

For det var nok ikke bare blodsmak, men også et snev av indre organer jeg kjente smaken av på veien opp de fire km. fra bunn av til toppen av den nevnte stigning. Jeg må også være såpass ærlig og si, at det nok hadde gått kjappere å gå ved siden av, men så travelt hadde jeg det jo ikke. Et annet viktig poeng er jo at man ikke skal gå fra Trondheim til Oslo den 22. juni:-)

Etter en halv time med det jeg vil betegne som en ubehagelig opplevelse, så blir må SÅÅ eplekjekk. Det er ikke filmet liggende, men jeg skjønner ikke hvordan man snur filmen i bloggen:-)

Lillehammer!


Jeg er usikker på hvorfor, og kanskje var det i ren pur glede over å være ferdig med den fryktede Brøttumsbakken, men jeg følte at de 14-15 km som da gjenstod inn til Lillehammer gikk overraskende lett. Gleden over å ha kommet seg fra jobben og hjem på to hjul, uten hjertestans eller andre avskrekkende  opplevelser var nesten ubeskrivelig.

Til slutt må jeg imidlertid skyte inn at min første "langøkt", må bli en av flere hvis sommerens "høydepunkt" skal være innen rekkevidde. Men dagens økt ble den siste uten hansker eller votter:-)

Gla påsk til dere alle!
Rablings