Lite hull stoppet stor mann!



Hullet som kan bli helt avgjørende i oppkjøringen til 22/6-2012

Etter gårsdagens særdeles vellykkede treningsøkt, så fikk Rablings mildt sagt blod på tann i forhold til fremdrift i treningsplanen foran den akkurat passe store styrkeprøven, som ligger og venter på meg om 132 dager. Men hva hjelper vel pågangsmot når man møter hinder på hinder i sin streben etter å få fart på gjenreisningen av mitt legemlige tempel. Alle som leste gårsdagens oppsummering, og så bildene har vel alle forstått at vi snakker om en ruin, skrevet med fire store bokstaver.

Med friskt mot stod jeg opp før soloppgang denne lørdagen, ja før fuglene så smått hadde begynt å fise faktisk, og det med ett mål for øye. Få kjørt en ny skikkelig treningsøkt. Som den systematikeren jeg er, på stadig søken etter råd og vink, gikk jeg derfor inn på nettsiden til den store styrkeprøven for å lete etter noen treningstips. Jeg tror nemlig at med bare "skyt rygg som katten", "svai rygg mot gulvet" og ikke minst "tørrsykling på stol, så kan treningen fort bli litt ensformig og kjedelig frem mot den store oppgaven. Der fant jeg tips for vinter:

Vinteren: Denne perioden bygger du motor, med andre ord legger du et godt treningsgrunnlag før utesyklingen begynner. Gå lange skiturer på 2-4 t. Tren spinning og sykle rolige økter på rulla. Tren på et effektivt tråkk, og tren generell styrke for hele kroppen et par ganger i uka.

Jeg følte med en gang at jeg var i godt driv for det meste av det som er anbefalt, men så med en gang at de ser på skiturer som en bra oppbygging vintertid. Det er for øvrig en treningsform jeg ikke har utført siden jeg gikk i 4 C på Storhamar Skole, og turen til Mållia på skidagen var obligatorisk. Men siden jeg er bosatt i en del av landet som Gud laget spesielt for skiinteresserte, så ville det være dumt å ikke følge treningstipset fra eksperter.

Skiboksen fra "hælvete" ville ikke opp!

Men hva hjelper det å være psykologisk opphisset og klar for en skitur, samt å kle på seg sine ubrukte Madshus skisko og treningstøy, når den jævla skiboksen ikke lar seg åpne! Dette skulle altså bli en ny dag fylt med drama. Jeg forsøkte både lighter på låsen, hammer, skrutrekker og rå kraft. Ingenting kunne få åpnet denne boksen. Etter ca. halvannen time med blodslit for å få tilgang til skiene, måtte jeg imidlertid bite i den bitre pillen, og ta meg et eple.

Aldri før har et hull vært en uoverkommelig utfordring for Rablings.

Skal jeg være helt ærlig, så må jeg faktisk innrømme at jeg tok til tårene i ren desperasjon over dette nederlaget det var å bli stoppet av en skiboks. Mange tanker gikk gjennom hodet det skal jeg innrømme, og den som ga meg den største knekken var om denne skandalen skal bli tungen på vektskåla for suksess eller fiasko i sykkelsightseeingen til sommern.

Tøffe menn gråter også, når følelsene tar overhånd!

Etter denne påkjenningen og i skuffelse over at en lengre skitur gikk fløyten, valgte jeg å sette inn skulk i treningsdagboka på den 11. februrar. Det ville være et dobbelt nederlag å måtte innrømme at et så lite hull var stort nok til å sette en bom for en lengre skitur.

Men til slutt så må jeg understreke, at Rablings nekter å la seg stoppe av noe hinder, uansett for stort det måtte være. Selv ikke en kranglete skiboks, i min streben etter formen frem mot det store målet. Så til de som er med meg og støtter meg både i avstemmingen og ikke minst i ånden, så kan jeg love at allerede søndag vil det bli gjort et nytt forsøk på å komme seg ut på en lengre skitur. "Låsesmed", i form av min svoger har lovet å hjelpe meg i del to av forsøket på å åpne den jævla skiboksen.

Blir forsøket vellykket, så er det for øvrig stor sannsynlighet for at Rablings legger ut første livestreeam i opptak, fra den historiske treningsøkta her på bloggen.

 PS: Sliter fortsatt med den første sittupsen!