onsdag 23. mai 2012

- Avslørt av Sykkel og Fritid

Uten luft i hjulet - duger sykker`n ikke!
I skrivende stund om nøyaktig en måned, så har Sjonfjellsen vært på setet i snart 11 timer. Forhåpentligvis så er jeg da på god vei opp Drivdalen, og snart på Dombås. Jeg sier forhåpentligvis, for under gårsdagens treningsøkt fikk jeg meg ett nytt slag i trynet....

Det som til nå har virket rosenrødt og ubekymringsfullt, forholdet mellom meg og de som jeg tidligere har kalt for utfordrerne, fikk seg en liten knekk i går. Dagen min startet med en liten tur på hjula før jeg skulle på jobb, og denne gangen hadde jeg valgt å prøve meg opp til Gåsbu, eller Gåseby som Tom Erik Olsen kalte det i sine glansdager.

Om det ikke gikk som en drøm, så kom jeg da opp uten å måtte gå av sykkelen. Og det var en fryd å sette utfor fra toppen og ned mot Øvre Vang. Nedfarten gikk smertefritt, men jeg la merke til at en del svikfull småstein festet seg til hjulene etter hvert. Men uten frykt lot jeg det stå til, og kom meg som nevnt helberget ned.

Alt gikk som en drøm helt til jeg kom til Bekkelaget, da ga bakhjulet etter i en sving, og det var kun min vanvittige reaksjonsevne og over snittet balanse som reddet meg fra et uhell som kunne fått uante følger. Men som sagt til det kjedsommelige, det gikk fint.

Men siden jeg er så heldig at jeg skal sykle med teamet Hockey Mot Kreft, så har jeg ikke prioritert å kunne lappe hjul og fikse annet tjafs som måtte oppstå under den akkurat passe store styrkeprøven. Derfor ble muttern rekvirert for henting, og vi satte kursen for kanskje en av landets beste på alt som har med sykkel å gjøre, nemlig Sykkel og Fritid på Hamar.

Uvitenhet - eller forsøk på "ballespark"?
Før jeg kommer dit, må jeg gi litt mer bakgrunn, for som nevnt innledningsvis så har de tre smukkasene på bildet vært helt fantastisk hjelpsomme i oppkjøringa til min lille reise over fjellet. Dette har ført til at jeg har lagt min skepsis til side, og faktisk trodd at de hadde gitt meg en fair sjanse. Men takket være Sykkel og Fritid, og deres ekspertise, så ble deres meget ufine forsøk på å underminere min misjon mislykket.

Vel inne hos Sykkel og Fritid, møtte jeg nemlig en særdeles hyggelig mann som opprinnelig er Fåvær (fra Fåvang med andre ord). Han så med en gang problemet mitt, som var det flate hjulet og fikset ny slange i løpet av 1,30 sekunder. Nå var det egentlig bare å kaste den alt for store ræva mi på setet igjen.

Men under marsjen, så stopper han opp, og teller antall tannhjul på sykkelen jeg har fått sponset. Da utbryter han - Har du kommet deg opp til Gåsbu med bare 21 veksler? Jeg svarer bekreftende, før han fortsetter - Men det tror jeg ikke du gjør opp Drivdalen. Du som er såpass korpulent og utrent må ha i hvertfall 27 kanskje 29 veksler, sier min redningsmann.

Ufint - døm selv!
Sykkelen som jeg har vært så stolt av, og som jeg har delt mine innerste tanker med, og som har fått være nær underlivet mitt i time etter time de siste par månedene var plutselig som en kniv i magen. Jeg følte som om jeg var sviktet på det groveste, en utroskap på høyde med min egen i glansdagene....

Mine nye venner i Sykkel og Fritid, kunne imidlertid gi meg løsningen på vekselproblemet, og på straken så tilbød de seg å "pimpe" sykkelen slik at det vil bli om ikke annet teoretisk mulig å komme seg hele veien fra Trondheim til Oslo. Vi avtalte at jeg og min nærmeste venn, Merida, skal inn på en total makeover om ca. 14 dager. Da skal det inn med 29 veksler, samt alt annet som er pålagt for å starte på Styrkeprøven.

Jeg kan ikke få sagt det nok, hvor takknemlig jeg er for at de oppdaget denne "bomben", som nok mine utfordrere har hatt mye morro med - Jeg ser dem for meg, de står i klynge og peker og ler, mens de sier der kommer 21-vekslern, som ikke skjønner at det ikke holder opp Drivdalen:-)


Så jeg hadde fått en Combi
Men nok en gang er Sjonfjellsen føre var, og på topp av situasjonen. Turen er fortsatt i rute, selv om mine utfordrere hadde lagt en "cunning plan" på høyde med Clossau:-)

Jeg kommer til mål!

mvh
Sjonfjellsen