136 dager igjen!



Le Misserable

 Min kjære far sa til meg mer enn en gang at hvis jeg lærte å passe kjeften min, så ville det kanskje bli "folk" av meg også til slutt. Han snakket dessverre for døve ører. Denne defekten som jeg lider av har da også gitt meg noen på skaftet opp i gjennom årene, men jeg har alltid landet på beina, i hvertfall sånn ca.
Men denne gangen så kanskje jeg har dratt den litt langt, det vil kun tiden vise.

Hva har skjedd?
Jo, den 5. februrar i det herrens år 2012, og på selveste Såmannssøndag så utfordret undertegnede en gjeng med det han selv vil betegne som "Arne Årntlig"-bekjente, til å melde seg på den såkalte Store Styrkeprøven, Trondheim - Oslo på sykkel. Utfordringen smøg seg forbi vettet, og gled på en elegant måte fra stemmebåndene og ut mellom leppene. - Hvis dere melder meg på, og skaffer meg en sykkel, så skal jeg tråkke, lød min utfordring. Dessverre kan man vel kanskje si, så ble denne "glippen tatt bokstavlig, og allerede mandag var påmelding og sykkel i boks.

Da ble fort 100.000 kroners spørsmålet, hva faen gjør du nå, unge Rablings? Mulighetene var mange, men jeg valgte den største motstands vei, og gikk høyt ut for så å øke! Jeg kan dessverre ikke klandre noen for at jeg nå står med det mange vil kalle møkk til halsen, og en tilsynelatende uoverkommelig utfordring. Nemlig det å skulle frakte en stk. 100 kg totalt utrent og nedslitt mannekropp fra Tronheim til Oslo på en sykkel, med start i Trondheim kl. 24.00 den 22. juni 2012.

Kjapp hoderegning viser at det i skrivende stund er 136 dager til "meltdown".

Uansett! Jeg tror den mentale utfordringen blir like stor som det å få på plass de fysiske forutsetninger for å kunne gjennomføre det jeg har valgt å se på som en liten sightseeing på sykkel, fra Kongens by til Tigerstaden. Som en hjelp i den mentale oppbyggingen, skal jeg derfor bruke denne lille bloggen til å bygge opp forventningene og presset på meg selv til uante høyder.

Jeg tror en annen viktig del av oppbyggingen frem til D-dagen, blir å sette seg inn i hva dette egentlig dreier seg om. Ut over det å frakte nevnte "tjukkaseri" drøye 530 kilometer på to hjul. For spesielt interesserte så kan man lese mer om turen her: Løypetrasè og for de som er særdeles spesielt interesserte så kan man studere løypeprofilen her: Løypeprofil!

Ett kjapt blikk på sistnevnte sier meg at dette tilsynelatende ikke blir en ren transportetappe, hele veien:-) Det kan virke som om de første 15-20 timene blir de værste, for en utrent tjukkas, og kanskje vil bli de siste timene han får oppleve her på moder jord?

Men vit at jeg skal gjøre et ærlig forsøk på å forsvare mitt enorme behov for oppmerksomhet, og min gedigne kjeft og min særdeles overdimensjonerte tro på at troen på egne ferdigheter kan overvinne fysiske lover.

Vi er alle forskjellige, og takke faen for det sier nå jeg. For hadde ikke hverdagen blitt grå og kjedelige hvis man ikke hadde noen småidioter som undertegnede, til å spre litt ruter inn i den ellers så firkantede verden? Jeg mener i hvertfall det!

For de som måtte lure på hvor langt jeg er kommet i treningsopplegget, så kan jeg berolige med at det er i rute og i henhold til "planen". Jeg startet allerede mandag 6. februar (Samenes nasjonaldag), og den datoen var selvfølgelig ikke tilfeldig valgt. Første økt bestod i lett gange fra kontorplass og til bilen på parkeringsplassen hos Norsk Tipping.