 |
| Det vart kaldt ja....! |
Det er nok ikke mye Rablings har å tilføre norske sykkelentusiaster, men at man bør bruke hansker når man sykler det kan jeg signere på. Men ut over at jeg har mistet grepet, en lett forfrysning på begge hender, og ikke klarer å finne snoppen så er jeg over snittet fornøyd med dagens "langøkt"
Jeg håper du la merke til at jeg satte ett par " rundt ordet langøkt. For etter den første milslukerturen på setet, så gikk det bare enda mer opp for meg hva jeg har begitt meg ut på. Trondheim - Oslo is a totally different ballgame. Men når det er sagt, så gjentar jeg at man må jo starte ett sted, når man ikke har hatt over 90 i puls siden 1994...
Turen fra Hamar til Lillehammer ble som forventet, og tempo kan man sikkert stille et stort spørsmålstegn ved. Men 60 km på 3 timer og ti minutter er helt ok for en som nesten aldri før har syklet lengre avstander enn hjem etter en tur på byen. Det vil si jeg har trillet sykkelen for det meste, av sikkerhetsmessige hensyn.
Brumunddal!
Rablings er viden kjent for sin noe fraværende stedsans, og han har en ng- i geografi fra ungdomsskolen som beviser det. Men at man klarer å kjøre "feil" fra Hamar til Brumunddal på sykkel, det trodde jeg ikke var mulig selv i halvsøvne. Det ble imidlertid sånn, og i stedet for å følge gamleveien inn til hovedstaden i Ringsaker, så ble det en avstikker oppom Kylstadskolen og i overkant med bakker i starten.
Men etter å ha tråkket seg gjennom Dala uten stopp, så var det tid for en liten vannpause. Jeg fant fort ut at det var et smart trekk, for stigningen opp til Åshøgda var i overkant for en tjukkas med ei ramme og to hjul mellom beina. Til tross for tiltagende syreoppsamling i lår og legger, og en pust så rask jeg nok ikke har hatt før, så kom man seg da opp uten å stå av....
Moelv!
Jeg fikk gleden av å skli ned til Ringsaker Kirke fra Åshøgda, og jeg må si at det er et vakkert bondelandskap i Ringsaker, når det bades i sol. Men lukta og stanken fra det jeg antok var jordene ga meg ikke akkurat mindre brekningstendenser og syre i beina... Men det var ikke det værste for, for etter ankomst Moelv så måtte jeg etterfylle vann. Det ble gjort etter å ha ventet på at en Modøl gjorde sitt fornødne. En god dose med bommelom.
Da jeg kom inn på toalettet ved siden av Rimi, så ble jeg faktisk med brått usikker på om stanken over Åshøgda kun skyltes møkk på jordene. Her kunne det nok fort være snakk om at det var sluppet en luring eller to blant innbyggerne i den spredte beboelsen. Men som den hardføre som Rablings er, så overvant han også smaken av stanken fra Modølen, og fikk etterfylt vann. Nå kan sikkert noen mene at det smarteste hadde vært å kjøpe vann, og det vil nok også bli gjort neste gang jeg møter en Modøl med lettere rødfarge i ansiktet på vei ut fra toan...
Brøttumsbakkene!
Kilometerne etter Moelv og frem til Brøttumsbakkene var helt ok. Men sier som Nils Kristian Myhre ville sagt det - Gud bedre å kjett det er å sykle alene! Når man da i tillegg gruer seg over snittet til den ventende stigningen, så hjelper ikke det akkurat på motivasjonen. Jeg tok derfor en pitstop i bunn av bakken, og etterfylt med to stk. Vestlandslefse og en halv liter med vann. Det skulle jeg trenge.
For det var nok ikke bare blodsmak, men også et snev av indre organer jeg kjente smaken av på veien opp de fire km. fra bunn av til toppen av den nevnte stigning. Jeg må også være såpass ærlig og si, at det nok hadde gått kjappere å gå ved siden av, men så travelt hadde jeg det jo ikke. Et annet viktig poeng er jo at man ikke skal gå fra Trondheim til Oslo den 22. juni:-)
Etter en halv time med det jeg vil betegne som en ubehagelig opplevelse, så blir må SÅÅ eplekjekk. Det er ikke filmet liggende, men jeg skjønner ikke hvordan man snur filmen i bloggen:-)
Lillehammer!
Jeg er usikker på hvorfor, og kanskje var det i ren pur glede over å være ferdig med den fryktede Brøttumsbakken, men jeg følte at de 14-15 km som da gjenstod inn til Lillehammer gikk overraskende lett. Gleden over å ha kommet seg fra jobben og hjem på to hjul, uten hjertestans eller andre avskrekkende opplevelser var nesten ubeskrivelig.
Til slutt må jeg imidlertid skyte inn at min første "langøkt", må bli en av flere hvis sommerens "høydepunkt" skal være innen rekkevidde. Men dagens økt ble den siste uten hansker eller votter:-)
Gla påsk til dere alle!
Rablings
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar