- En tidlig start på dagen er halve fremgangen!

Flesk nok til et tryne til - enn så lenge!

Den ultimate galskap som Rablings har begitt seg ut på ser ut til å ha gått rett i fletta. Det som startet som en "uskyldig" spøk, er i ferd med å bli ramme alvor. Etter et par uker med trening, så er faktisk selvtilliten i ferd med å nå uante høyder. Som om jeg ikke var høy nok på meg sjøl fra før, så snakker vi nå faktisk om grensa til  "vannviddarvid".

Det som er galskap, er at den totalt bedervede kroppen min nå har utført mer eller mindre krevende treningsøvelser i et par uker. Sommerens store mål har nesten blitt en besettelse. Jeg skal imidlertid heller ikke gå over bekken for å juge om at jeg ikke nyter oppmerksomheten rundt prosjektet i lange drag. Det er for øvrig også det eneste som kan dras i på kroppen etter at treningen startet.

Jeg kan ikke annet enn kalle det "madness", når jeg stiller i trimrommet på jobben kl. 06.30 på mårran, for å spinne en time før arbeidsdagen starter. Hadde noen sagt det for få dager siden, ville de fått en rekvisisjon til A1 på Sanderud.

I min lengsel etter sykkelføre utendørs igjen, har faktisk spinning vært en helt grei erstatning de siste dagene. Og etter at jeg fant ut at man kan sykle sammen med noen helt alene, så har det blitt nesten morsomt.

                                       Noen videofotograf blir jeg nok aldri, men video er video.

At jeg har mange "dårlige" kamerater fikk jeg forøvrig ett nytt bevis på i går, onsdag. Da ringte nemlig den "semiriksdekkende" avisa, Hamar Arbeiderblad. De hadde fått tips om at Rablings nå virkelig hadde Rabla. Journalisten hadde nok litt vanskelig for å tro det, da han ringte mens jeg satt på spinningsykkelen, og fikk beskjed om å ringe tilbake om en halvtime for jeg var midt i økta.

Vakkert er det ikke - men gud bedre meg hvor fart jeg får i nedoverbakkene!

Hvordan takler så fysiologien min dette hardkjøret med økter både sent og tidlig?

Det som i hvertfall er hevet over enhver tvil, er at alt som sies om at "kjippa" får dundrende juling av sykling er SANT! Den som før alltid var beredt, har nå gått over i det vi i militæret kalte for - Hviiiiil og hviiiiil! Så ille er det, at jeg nå vurderer å gå til anskaffelse av et kateter. Men hvis det er prisen som må betales for at den akkurat passe lange sykkelturen fra Trondheim til Oslo skal bli en suksess, få får jeg bare ta det.

Øvrig muskelatur er meldt i fint driv på gratishaugen, og selv om skrukk, snopp og deler av bakpartiet er uten særlig følelse, så er øvrige deler av den alt for store kroppen i forhold til høyde ganske OK.

Jeg må også ta med i en innskutt bisetning, at "Kong Alkohol" ikke har vært innenfor leppene siden påskeaften, og hvis jeg ikke blir lurt utpå av mine beste kamerater, så håper jeg på å holde inntaket ned mot normalt inntak også i ukene frem til den 22. juni. Men for hver dag som går, så er jeg nok nærmere noen enheter, såpass ærlig må man ha lov til å være i en blogg:-)

For å sitere min gode venn, Åge Ellingsen - Jeg får ikke gjort mer enn det maksimale ut av det optimale!

Vekt p.t 99,7 kg (etter trening men før kabling torsdag 12. april)

Rablings