- Uventet drahjelp!

Klar for første tur m/følge!

Det er et ordtak som heter "hold dine venner nære, men dine fiender enda nærmere". Dette ordtaket passer kanskje ikke så godt i denne sammenheng, men fakta er i hvertfall at de såkalt "utfordrerne" med Ivar Kampenhøy og Kim Skogheim i spissen har vært i overkant joviale og hjelpsomme den siste tiden.

Man kan saktens begynne å tro at de ønsker at Rablings skal komme lenger enn Lerkendal, under den akkurat passe lange sykkelturen, som vil finne sted om 58 dager. Det hele startet med at nevnte I.K. uoppfordret ringte for å tilby store mengder treningstøy. Det var selvfølgelig prydet med logo`s, samt fjorårsmodellen som ble brukt av den småfeminine gruppa, som kaller seg "Lørdagsgutta".

Men hva gjør vel det, om det er fjorårsmodell, når det sitter som malt på kroppen til Rablings. Vi snakker lange hansker, jakke, bukser lang/kort, samt trøye. Denne gaven kom som bestilt, etter at jeg nå i en drøy uka har opplevd sabotasje fra sjefen der opp hva gjelder vær og føre for sykling.

-Hvorfor er du så rød i kjaken? - Det er fordi jeg er sliten, lille venn! - Men hvorfor har du så mye kjake? -Det er fordi jeg er så feit lille venn!

Det stoppet imidlertid ikke med et gavedryss på klesfronten, for allerede få dager etterpå mottok jeg et tilbud om å få være med å sykle i "mølje". Hvis da en gruppe på fire kan kalles for ei mølje. Men nok om det. Dette ble en helt ny opplevelse, det å kunne ligge på hjulet til de drevne femiklumpene, og bare kose seg. Nå må det innrømmes at det allerede etter en snau mil så stygt ut, etter at jeg forsøkte med et rykk ala Tom Boonen. For hva ventet rundt neste sving? - Jo, en alt for lang og bratt bakke. Med mjølkesyre helt opp i hårfeste, bet jeg imidlertid tenna sammen, og takket være god assistanse fra Roger Nyborg, så fikk jeg karret meg opp bakken.

Fortsatt litt  *OPM, som må trimmes vekk før juni!
(*overpikkmage)

Som nevnt innledningsvis, så var jeg usikker på denne plutselige og joviale drahjelpen, men har kommet til at det nok er min langt fremskredet paranoia som gjorde meg mistenksom. Jeg tror faktisk ærlig og oppriktig at de småfemi gutta som har flere år i panikkalderen, faktisk vil meg vel, og at de ønsker Rablings til mål i Oslo. 

Dette til tross for at de helt sikkert innerst inne er klar over, at hvis jeg skulle ta min "OL-medalje", og karre meg 540 km uten assistanse av verken ambulanse eller likbil, så vil de måtte gå fra du til de ved henvendelser til Rablings. 

Liten sykkel frakter stor mann i lett motbakke!

Forhåpentligvis så stemmer min siste antagelse, og de nevnte sponsorene mener å kunne leve med en i overkant eplekjekk tjukkas i den kommende siste halvdel av livet. Det viser en form for storhet, som jeg setter stor pris på. 

Vekta har for øvrig stabilisert seg rundt 99 kg, og om det skyldes inntak av noen enheter, eller om det er de såkalte muskler i hvile (flæsk) som blir nyttige det aner jeg ikke.

Uansett, vel blåst og en fin tur på drøye 55 km unnagjort på 2 timer og 25 minutter, det kan jeg leve med. At det er en helt annen idrett å sykle i mølje, det er også hevet over enhver tvil etter gårsdagens erfaring. 

PS: Til slutt skylder jeg å nevne at to av de fire i gruppa syklet på såkalte avvegensykler, og det var kun Kim "Pinglerud" Skogheim som hadde racersykkel som meg. Det kan heller ikke forbigås uten en anmerkning, at nevnte Skogheim ikke innehar evnen til å dra et felt. Når man varierer fra 37-21 km over en flat strekning på en km, så har man det rett og slett ikke....

Med stadig økende "overtro" på at dette kan gå veien!

Rablings.